Innholdsrik boligeiendom med 3 godkjente enheter på Danvik. Rehabiliteringsbehov.

{
  "ad": {
    "plot": {
      "area": 1019,
      "owned": true,
      "leaseholdPoint": false
    },
    "size": {
      "usable": 305,
      "usableAreaI": 305,
      "descriptionUnsafe": "<b>Bolig med tre boenheter. </b><br /><b>BRA-i:</b><br />2. etasje: 121  kvm 2. etasje H0201: Trapperom, gang, bad, kjøkken, stue, rom, rom (betegnet som Hybel i tilstandsrapport), 2 soverom. Rommene betegnet som &#34;rom&#34; tilfredsstiller ikke dagens krav til soverom. <br />1. etasje: 7  kvm 1. etasje H 0201:Trapperom opp til 2. etasje , entré og wc.<br />1. etasje: 30  kvm 1. etasje H0101: Vindfang, stue med åpen kjøkkenløsning, bad/wc, rom. Rommet betegnet &#34;rom&#34; tilfredsstiller ikke dagens krav til soverom. <br />1. etasje: 90  kvm 1. etasje H0102: Veranda, stue, spisestue, kjøkken, bod, wc, bad, 2 soverom.<br />Underetasje: 57  kvm Kjeller med adkomst utenfra.<br />"
    },
    "price": {
      "total": 7432640,
      "currency": "NOK",
      "taxValue": 1518253,
      "suggestion": 7250000,
      "salesCostSum": 182640,
      "estimatedValue": 7250000,
      "salesCostIncludesUnsafe": "Kr 7 250 000 (Prisantydning)<br />----------------------------------------------------<br />Omkostninger<br />Kr 181 250 (Dokumentavgift (2,5 %))<br />Kr 300 (Panteattest kjøper)<br />Kr 545 (Tinglysningsgebyr pantedokument)<br />Kr 545 (Tinglysningsgebyr skjøte)<br />Kr 16 900 (Boligkjøperforsikring - fem års varighet (valgfritt))<br />Kr 2 800 (Advokatforsikring for boligeiere - ett års varighet (valgfritt))<br />----------------------------------------------------<br />Kr 182 640 (Omkostninger totalt)<br />Kr 199 540 (med Boligkjøperforsikring  - fem års varighet)<br />Kr 202 340 (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere)<br />----------------------------------------------------<br />Kr 7 432 640 (Totalpris. inkl. omkostninger)<br />Kr 7 449 540 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring  - fem års varighet))<br />Kr 7 452 340 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere))"
    },
    "rooms": 10,
    "title": "Innholdsrik boligeiendom med 3 godkjente enheter på Danvik. Rehabiliteringsbehov.",
    "contact": [
      {
        "mobile": "977 28 666"
      }
    ],
    "bedrooms": 4,
    "disposed": false,
    "location": {
      "position": {
        "lat": 59.7377,
        "lng": 10.1888,
        "accuracy": 9,
        "mapImage": "https://maptiles.finncdn.no/staticmap?lat=59.7377&lng=10.1888&zoom=14&size=400x300&maptype=norwayVector&showPin=true"
      },
      "postalCode": "3046",
      "postalName": "Drammen",
      "countryCode": "NO",
      "countryName": "Norge",
      "streetAddress": "1. Strøm terrasse 2"
    },
    "viewings": [
      {
        "to": "16:30",
        "date": "04.10.2026",
        "from": "16:00",
        "dateIso": "2026-10-04",
        "iCalendarTo": "20261004T143000Z",
        "iCalendarFrom": "20261004T140000Z"
      },
      {
        "note": "Ved annonsert visning er det viktig at du melder deg på visningen ved å bruke visningspåmeldingsknappen eller kontakter megler. Dersom ditt reserverte tidspunkt likevel ikke kan benyttes trenger vi beskjed så tidlig som mulig slik at vi kan finne en alternativ løsning. Annonserte visninger hvor det ikke er noen påmeldte innen kl. 12 visningsdagen vil ikke bli avholdt. For visninger utover dette, ta direkte kontakt med megler eller trykk på visningsknappen."
      }
    ],
    "anonymous": false,
    "cadastres": [
      {
        "landNumber": 17,
        "titleNumber": 38,
        "municipalityNumber": 3301
      }
    ],
    "documents": [],
    "adViewType": "realestate-home",
    "facilities": [
      "Hage",
      "Offentlig vann/kloakk",
      "Peis/Ildsted"
    ],
    "floorplans": [],
    "energyLabel": {
      "class": "G"
    },
    "generalText": [
      {
        "heading": "Kort om eiendommen",
        "textUnsafe": "Innholdsrik boligeiendom med 3 godkjente enheter. Beliggende svært sentralt med gangavstand til de fleste skoler og servicetilbud. <br /><br />Opprinnelig byggeår er ca 1900, på- og ombygget flere ganger i årenes løp.  Stor hage med plen, beplantning og frukttrær. <br /><br />Eiendommen har et rehabiliteringsbehov."
      },
      {
        "heading": "Beliggenhet",
        "textUnsafe": "Eiendommen ligger i et etablert boligområde på Danvik. For barnefamilier er det flere skoler og barnehager i nærområdet.  Kort vei til sentrum med alle servicetilbud. <br /><br />Offentlig transport er lett tilgjengelig. Busstopp i Konnerudgata. Drammen jernbanestasjon ligger 14 min gange og 1.1 km fra eiendommen. Sandefjord lufthavn Torp ligger 51 min kjøring unna, og Oslo Gardermoen ligger 1 t 10 min kjøring unna."
      },
      {
        "heading": "Adkomst",
        "textUnsafe": "Eiendommen har enklest adkomst via Marienlystgata, Danvikgata og Scheitlies gate.  Se kartskisse i annonsen på FINN.no. Det vil bli skiltet til annonserte fellesvisninger."
      },
      {
        "heading": "Omkostninger",
        "textUnsafe": "Kr 7 250 000 (Prisantydning)<br />----------------------------------------------------<br />Omkostninger<br />Kr 181 250 (Dokumentavgift (2,5 %))<br />Kr 300 (Panteattest kjøper)<br />Kr 545 (Tinglysningsgebyr pantedokument)<br />Kr 545 (Tinglysningsgebyr skjøte)<br />Kr 16 900 (Boligkjøperforsikring - fem års varighet (valgfritt))<br />Kr 2 800 (Advokatforsikring for boligeiere - ett års varighet (valgfritt))<br />----------------------------------------------------<br />Kr 182 640 (Omkostninger totalt)<br />Kr 199 540 (med Boligkjøperforsikring  - fem års varighet)<br />Kr 202 340 (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere)<br />----------------------------------------------------<br />Kr 7 432 640 (Totalpris. inkl. omkostninger)<br />Kr 7 449 540 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring  - fem års varighet))<br />Kr 7 452 340 (Totalpris. inkl. omkostninger (med Boligkjøperforsikring inkludert ett år med Advokatforsikring for boligeiere))"
      },
      {
        "heading": "Overtakelse",
        "textUnsafe": "Snarest"
      },
      {
        "heading": "Innhold",
        "textUnsafe": "1. etasje H0101:<br />Vindfang, stue med åpen kjøkkenløsning, bad/wc, rom. Rommet betegnet &#34;rom&#34; tilfredsstiller ikke dagens krav til soverom. <br /><br />1. etasje H0102:<br />Veranda, stue/spisestue, kjøkken, bod, wc, bad, 2 soverom.<br /><br />1. etasje inngang og trappegang til 2 etasje - H0201:<br />Trapperom, wc. <br /><br />2. etasje H0201:<br />Trapperom, gang, bad, kjøkken, stue, rom, rom (betegnet som Hybel i tilstandsrapport), 2 soverom. Rommene betegnet som &#34;rom&#34; tilfredsstiller ikke dagens krav til soverom. <br />Strømforsyningen til rommet betegnet som hybel i tilstandsrapporten er også koblet til strømforsyningen som går på måleren til den minste leiligheten i 1. etasje, H0101, selv om den ikke tilhører denne. <br /><br />Kjeller:<br />Kjellerrom med adkomst utenfra. <br /><br />Det er en skjult trapp fra soverom i H0201 som kun er enkelt lukket med en plate i soverom i H0102."
      },
      {
        "heading": "Standard",
        "textUnsafe": "Kjøkken 1. etasje H0101:<br />Kjøkkeninnredningen har glatte fronter og benkeplate i laminat. Det er komfyr og oppvaskkum av stål. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. Tilbygget ble ombygget fra skjul og påbygget i 1999. <br /><br />Kjøkken 1. etasje H0102:<br />Kjøkkeninnredningen har glatte og profilerte fronter. Det er oppvaskkum av stål. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut. <br /><br />Kjøkken 2. etasje H0201:<br />Kjøkkeninnredningen har profilerte fronter og benkeplate i laminat. Kjøkkenet har kjøkkenventilator med avtrekk ut.<br /><br />Bad 1. etasje H0101:<br />Badet er fra 1999. Veggene har våtroms-/baderomsplater, og himlingen har malt innvendig tak. Gulvet har vinylbelegg med gulvvarme. Badet har servant, toalett, dusjkabinett og opplegg for vaskemaskin. Varmtvannsbereder er satt på en hylle oppe på veggen. <br /><br />Bad 1. etasje H0102:<br />Hvit profilert baderomsinnredning og dusjkabinett. Varmtvannsbereder, opplegg for vaskemaskin i egen nisje. Vegger i dusjsonen er utført med våtromsplater, mens øvrige vegger og himling har trepanel. Gulvet har vinylbelegg med gulvvarme. <br /><br />Wc 1. etasje H0102:<br />Wc har malte veggplater/panel og gulvbelegg. Rommet har kun wc. Det er ikke mekanisk avtrekk, og lufting skjer via ventil/åpning mot tilstøtende nisje for vaskemaskin.<br /><br />Bad 2. etasje H0201:<br />Badet har innredning med nedfelt servant, wc og dusjkabinett. Veggene har malte plater og stedvis panelplater, og himlingen er malt. Gulvet har vinylbelegg.  <br /><br />Wc ved inngang og trappegang til 2. etasje H0201:<br />Rommet inneholder servant og wc, men ingen utluftingsmulighet utover vindu.  Wc har panelplater på vegg og belegg på gulv. <br /><br />Ingen hvitevarer nevnt i tilstandsrapporten medfølger utover komfyr i H0101. <br /><br />Innvendige overflater:<br />Gulv: laminat og gulvbelegg<br />Vegger: panelplater, malte plater og panel<br />Himling: malte plater og enkelte eldre dekor-/platehimlinger<br /><br />Tekniske installasjoner beskrevet av takstmannen:<br />- Vannledninger: Innvendige vannledninger er av kobberrør med loddede, klemte eller andre typer skjøter. Det er synlige eldre kobberrør i kjeller samt kobberrør på bad med korrosjon/irring. Det er også nyere rørstrekk og utskiftede deler. Flere rørføringer er lagt åpent langs gulv og vegger.<br />- Avløpsrør: Innvendige avløpsledninger består av både eldre støpejern og nyere plastrør. Flere deler er oppgradert over tid, og det er etablert tilgjengelige stakepunkter.<br /><br />- Ventilasjon: Boligen har tre balanserte ventilasjonsanlegg, opplyst etablert i forbindelse med støydempende tiltak. Ved takstmannens befaring var anleggene satt ut av drift, og flere tillufts- og avtrekksventiler var stengt.<br /><br />- Varmtvannstank H0102: Høiax Titanium Standard varmtvannsbereder på ca. 120 liter.<br />- Varmtvannstank H0101: Varmtvannsbereder av eldre type er montert høyt på vegg på plassbygget treunderlag.<br />- Varmtvannstank H0201: Varmtvannsbereder av typen Høiax Express 140 er montert i skap på soverom. Berederen er elektrisk tilkoblet med støpsel og har oppgitt effekt på ca. 2 kW. Avløp fra sikkerhetsventil/overløp er ført med fleksibel grønn slange til avløpsopplegget ved kjøkkenbenken.<br />- Varmtvannstank i kjeller: OSO Saga S 200 varmtvannsbereder på ca. 194 liter og 2 kW, med produksjonsår 2023.<br />- Elektrisk anlegg: Det er hovedsakelig åpent elektrisk anlegg. Hver boenhet har eget sikringsskap med automatsikringer og jordfeilbeskyttelse. Sikringsskapene er opplyst fornyet i 2003. Det er registrert flere løse eller mangelfullt festede stikk, tilkoblingspunkter og kabelstrekk.<br />- Branntekniske forhold: Det er registrert røykvarslere i boligen samt håndslokkeapparater.<br /><br />Eiendommen selges uten ytterligere rydding eller rengjøring."
      },
      {
        "heading": "Beskrivelse av tomt",
        "textUnsafe": "Tomten er opparbeidet med plen, beplantning og frukttrær; gruset gårdsplass. Tomten er ikke oppmålt i nyere tid, og arealet er beregnet. Ved oppmåling med moderne måleverktøy kan arealet avvike noe."
      },
      {
        "heading": "Diverse",
        "textUnsafe": "Areal i salgsoppgaven er hentet fra tilstandsrapporten og er ikke kontrollmålt av megler. Boligens areal oppgis i BRA (bruksareal), som deles i underkategoriene BRA-i (arealet innenfor boenheten), BRA-e (arealet utenfor boenheten(e) og som tilhører denne, slik som for eksempel boder hvor adkomsten er utenfor boenheten), og BRA-b (arealet av innglasset balkong, veranda eller altan når denne er tilknyttet boenheten). TBA er arealet av terrasser, åpne balkonger og åpen altan tilknyttet boenheten.<br /><br />Takstmannen beskriver i rapporten utfordringer med å måle opp eiendommen nøyaktig på grunn av bl.a. utforming.<br /><br />Eiendommen har 1/48 eierskap i Øvre Strøm Eiendomsselskap SA som følger eiendommen. Eiendomsselskapet eier ca 230 dekar med skog sørøst for Haukåsløypa. Selskapets hovedoppgave var opprinnelig å ha rett til vann fra Blekktjern. Nå er hovedoppgaven å forvalte skogen. Pr i dag er det ingen kontingent og ingen styrehonorarer, og selskapet drives på dugnad. <br /><br />Foretaket og Aktiv-kjeden har flere samarbeidspartnere som tilbyr produkter eller tjenester i forbindelse med gjennomføringen av megleroppdraget:<br />- I forbindelse med forberedelse av salget, innhenter vi informasjon om eiendommen hovedsakelig fra vår samarbeidspartner Ambita <br />- Vend Marketplaces, eier av annonseplattformen Finn.no<br />- Overo leverer oppgjørsskjema og overtakelsesprotokoll. Kundene tilbys ulike leverandører for strøm og alarm avhengig av tilbydere i området. Meglerforetaket mottar betaling for tilleggstjenestene.<br />- Banker i Eika-alliansen tilbyr finansielle tjenester<br />- Signicat leverer digitale løsninger for signering av dokumenter<br />- Vitec Megler, leverer salgsstøttesystemet herunder elektronisk løsning for budgivning"
      },
      {
        "heading": "Oppvarming",
        "textUnsafe": "Østre pipeløp ble rehabilitert med stålforing i 2023, og det er montert vedovn i stue i H0102 og H0201. Vestre pipeløp har ingen ildsteder tilknyttet, og må eventuelt rehabiliteres før bruk.  <br /><br />Våtrommet i H0101 og badet i H0102 har elektrisk gulvvarme.<br /><br />Det er montert panelovner i enkelte rom."
      },
      {
        "heading": "Byggemåte / Konstruksjon",
        "textUnsafe": "BOLIGBYGG MED FLERE BOENHETER <br /><br />Utvendig:<br /><br />Taktekking: Taket er i følge eier tekket med teglstein og besiktiget fra bakkenivå. <br /><br />Nedløp, beslag og skorsteiner over tak: Takrenner og nedløp er av metall. <br /><br />Takkonstruksjon/Loft: Taket er et saltak med sperrekonstruksjon. Undertaket er av rupanel, og det er kaldtloft. <br /><br />Yttervegger/Veggkonstruksjon: Ytterveggene er av tømmerkonstruksjon med stående bordkledning. <br /><br />Vinduer og takvinduer/takluker/overlys: Det er vinduer fra forskjellige tidsperioder i bygget. Vinduene er malte og har for et meste 2-lags glass og noen er koblede glass. Mottatt dokumentasjon viser at vinduer i hybeldel ble skiftet i 2000, flere vinduer mot Konnerudgata i 2002, verandavinduer i 1. og 2. etasje i 2003 og ytterligere støydempende vinduer mot Konnerudgata i 2004. <br /><br />Innvendig:<br /><br />Etasjeskiller og bærende konstruksjoner: Etasjeskillet er av trebjelkelag. <br /><br />Pipe/skorsteiner og ildsteder inne i boligen: Det er pipe i teglstein og vedovner. Pipe/skorstein er opplyst rehabilitert med nytt innvendig stålrør. <br /><br />Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje): Gulv og vegger er av betong/mur. Hulltaking er ikke foretatt fordi rommet har en konstruksjon som gjør hulltaking unødvendig. <br /><br />Tomteforhold:<br /><br />Byggegrunn: Byggegrunnen er ukjent. Det foreligger ikke dokumentasjon som fastslår grunnforholdene under bygningen. Eiendommen ligger i registrert aktsomhetsområde for kvikkleire. <br /><br />Grunnmur og fundamenter: Grunnmuren er av naturstein og betong. <br /><br />Utvendige vann- og avløpsledninger inkl. overvann og avløp fra drenering: Mottatt VA-dokumentasjon opplyser at utvendig vannstikkledning ble fornyet i 1989. Materialtype er ikke angitt. Avløpsledningen fra kjeller mot kommunal ledning hadde tidligere avvik som medførte kommunalt pålegg, og ble rehabilitert av Olimb Rørfornying i 2022. Arbeidet er dokumentert med faktura, garanti og skisse. Rørfornyingen omfatter innvendig foring i eksisterende ledning, DN100, ca. 9,5 m. Det er dokumentert stakeluke på ledningen. <br /><br />TG2<br />Taktekking<br />Det er påvist sprekker, mose, ujevnheter og andre symptomer på svekkelse. Det er påvist at taktekkingen er tæret, noe skadet eller deformert. Vanntett sjikt på tak er eldre enn 18 år. <br />Konsekvens/tiltak: Svekking av taktekkingen kan føre til økt risiko for lekkasjer og fuktskader i underliggende konstruksjon. Det anbefales å kontrollere tilstanden nærmere og utbedre eller fornye taktekkingen ved behov. Slitasje og skader på taktekkingen kan redusere tettheten og gi økt risiko for lekkasjer over tid. Det anbefales å følge med på utviklingen og utføre vedlikehold eller delvis utbedring for å forlenge levetiden. Når vanntette sjikt på tak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer. Dette kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må vanntett sjikt på tak skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Mottatt dokumentasjon opplyser at hovedtaket ble omfattende rehabilitert i 1997 med fjerning av eldre tekking og undertak, etablering av nytt rupanel, D-papp, sløyfer, lekter, takstein og gradrenner. Sidebygningen skal ha fått tilsvarende arbeider i 1998, og tilbygget fikk nytt tak i 1999. Taktekking og undertak er dermed i hovedsak fra slutten av 1990-tallet. Ved befaring er det registrert aldersrelatert slitasje på takstein og enkelte utsatte detaljer. Taket ble kontrollert fra tilgjengelige og sikre posisjoner. Det er ikke montert snøfangere. Stigetrinn til pipe er etablert.<br /><br />Konsekvens:<br />Med økende alder reduseres forventet restlevetid for takstein, undertak og tilhørende detaljer. Svikt oppstår ofte først ved overganger, gradrenner, beslag og gjennomføringer, og lekkasjer kan gi følgeskader i takkonstruksjonen.<br /><br />Tiltak:<br />Lokale svakheter i beslag, overganger og øvrige detaljer bør utbedres av taktekker/tømrer innen 1 2 år der dette er registrert.<br />Taket bør kontrolleres jevnlig, særlig etter vinter og kraftig nedbør. Ved tegn til lekkasje bør undertak og tilstøtende konstruksjoner undersøkes nærmere.<br /><br />TG  begrunnelse:<br />TG2 settes fordi taktekkingen og undertaket har betydelig alder og dermed redusert forventet restlevetid, kombinert med aldersrelaterte avvik i enkelte detaljpunkter.<br /><br />Nedløp, beslag og skorsteiner over tak<br />Det er påvist avvik i beslagløsninger. Det er ikke tilfredsstillende bortledning av vann fra taknedløp ved grunnmur. <br />Konsekvens/tiltak: Avvik i beslagløsninger kan føre til lekkasjer og fuktinntrenging, med risiko for skader på underliggende konstruksjon. Det anbefales å kontrollere og utbedre beslagløsningene for å sikre en tett og varig utførelse. Mangelfull bortledning av vann kan føre til fuktbelastning på grunnmur, med risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Ved inngangen til boenhet H0101 og takoverbygg på inngangsdør til H0102 mangler taknedløp. For øvrige nedløp er det mottatt fotodokumentasjon i boligpermen som viser tilkobling til kummer og etablerte avrenningsgrøfter med fall bort fra bygningen.<br /><br />Konsekvens:<br />Manglende nedløp kan medføre ukontrollert avrenning fra takrennen og økt lokal fuktbelastning mot fasade og grunnmur ved inngangspartiet. For øvrige nedløp er bortledning av takvann dokumentert.<br /><br />Tiltak:<br />Manglende nedløp  bør reetableres og tilkobles egnet bortledningsløsning slik at takvann føres kontrollert bort fra bygningen. <br /><br />TG2 settes fordi ett nedløp mangler ved to av inngangspartiene og dette gir mangelfull lokal bortledning av takvann. Øvrige nedløp har dokumentert bortledning via kummer og avrenningsgrøfter.<br /><br />Takkonstruksjon/Loft<br />Loftet er ikke tilgjengelig for inspeksjon og det mangler dokumentasjon på utførelsen. <br />Konsekvens/tiltak: Begrenset inspeksjonsmulighet gir usikkerhet om tilstanden, og eventuelle skjulte feil eller skader kan ikke utelukkes. Takkonstruksjonen er inspisert visuelt fra loftsluke, stående i gardintrapp, da loftet ikke har sikker/gangbar tilkomst. Det er dermed kun de delene av konstruksjonen som var synlige fra lukeområdet som er vurdert. I tilgjengelig synsfelt ble det ikke registrert sikre tegn til omfattende råteskader, aktive lekkasjer eller vesentlige nedbøyninger i takkonstruksjonen. Mottatt dokumentasjon opplyser at deler av takkonstruksjonen ble utbedret i forbindelse med takarbeider på slutten av 1990-tallet, blant annet ved oppretting og lokal utskifting av sperrer. Ventilering, undertak, tilslutninger og øvrige skjulte deler kunne ikke kontrolleres fullt ut.<br /><br />Konsekvens:<br />Den begrensede tilkomsten innebærer at lokale fukt-, råte- eller konstruksjonsskader utenfor synsfeltet ikke kan utelukkes. Alder og tidligere utførte utbedringer tilsier også at konstruksjonen bør følges opp over tid.<br /><br />Tiltak:<br />Takkonstruksjonen bør kontrolleres nærmere dersom det etableres sikker tilkomst, eller dersom det oppstår tegn til lekkasje, kondens, lukt eller andre fuktrelaterte forhold. Ved fremtidige takarbeider anbefales samtidig kontroll av undertak, sperrer, lufting og gjennomføringer.<br /><br />TG  begrunnelse:<br />TG2 settes fordi takkonstruksjonen har betydelig alder, det foreligger opplysninger om tidligere utbedringer, og kontrollen var begrenset til visuell inspeksjon fra loftsluke.<br /><br />Yttervegger/Veggkonstruksjon<br />Det er påvist punktvise skader på yttervegg. Det er ingen eller liten lufting i nedre kant av kledning mot grunnmur. <br />Konsekvens/tiltak: Punktvise skader kan gi lokal svekkelse og risiko for fuktinntrenging og videre skadeutvikling. Det anbefales å utbedre skadene lokalt og kontrollere at det ikke foreligger underliggende årsaker. Uten tilstrekkelig lufting bak bordkledningen kan fuktighet som trenger inn bak bordene eller gjennom veggen innenfra ikke tørke opp. Dette skaper ideelle forhold for råtesopp og muggvekst. Det anbefales å etablere tilstrekkelig lufting i nedre kant av kledningen for å sikre uttørking og redusere fuktbelastning. Opprinnelig hovedbygning er ifølge eier oppført med eldre trekonstruksjon. Mottatt dokumentasjon opplyser at utvendig kledning på fire vegger ble fjernet og erstattet i 2001 2002, samtidig med 5 cm tilleggsisolering, papp/vindsperre, nye impregnerte vannbord og nytt listverk. De resterende veggene skal ha fått tilsvarende ny ytterkledning i 2005. Verandavegger ble ombygget og tilleggsisolert i 2003. Ved befaring er det registrert værslitasje og avflassing på enkelte vannbord, omramminger og andre tredetaljer. Enkelte steder er det liten eller uklar luftespalte i nedkant av kledningen. Det er ikke ved den visuelle kontrollen påvist sikre tegn til omfattende råte i selve veggkonstruksjonen.<br /><br />Konsekvens:<br />Slitte overflater og svake detaljløsninger kan over tid gi økt fuktopptak og redusert levetid for treverket. Begrenset lufting bak kledningen reduserer muligheten for uttørking dersom fukt trenger inn. Skjulte deler av veggkonstruksjonen er ikke kontrollert.<br /><br />Tiltak :<br />Lokal utbedring og vedlikehold av vannbord, omramminger og utsatte tredetaljer anbefales utført av tømrer/maler innen 1 2 år. Lufting og eventuell musesikring i nedkant av kledning bør samtidig kontrolleres og forbedres der dette er mangelfullt.<br /><br />TG begrunnelse:<br />TG2settes fordi det er registrert værslitasje og lokale konstruksjonsdetaljer med redusert beskyttelse og mulig begrenset lufting, selv om kledningen er dokumentert fornyet i perioden 2001 2005.<br /><br />Vinduer og takvinduer/takluker/overlys<br />Det er påvist noen glassruter som er punktert eller sprukne. Det er påvist at enkelte vinduer er vanskelig å åpne og lukke. Det er påvist avvik rundt innsettingsdetaljer. Karmene i vinduer er slitte og det er sprekker i trevirket. Vinduer har usikker fremtidig funksjon: Isolerglassruter eldre enn 35 år. <br />Konsekvens/tiltak: Vinduer med punkterte/sprukne glass må påregnes skiftes ut, enten hele vinduet eller kun selve glassene. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Det anbefales å justere, vedlikeholde eller utbedre vinduene for å sikre normal funksjon. Avvik rundt innsettingsdetaljer kan føre til utettheter og risiko for fuktinntrenging og varmetap. Slitte karmer og sprekker kan føre til redusert tetthet, fuktinntrenging og videre nedbrytning av treverket. Det må påregnes noe vedlikehold og at enkelte vinduer må skiftes ut. Eldre isolerglass har økt risiko for punktering og redusert isolasjonsevne, med fare for varmetap og kondensproblemer. Mottatt dokumentasjon viser at vinduer i hybeldel ble skiftet i 2000, flere vinduer mot Konnerudgata i 2002, verandavinduer i 1. og 2. etasje i 2003 og ytterligere støydempende vinduer mot Konnerudgata i 2004. Ved befaring er det likevel registrert flere eldre trevinduer med avflassing og værslitte karmer/rammer. Enkelte vinduer gikk noe tregt ved åpning og lukking, mens de fleste kontrollerte vinduene fungerte tilfredsstillende. Det er ikke ut fra tilgjengelig informasjon påvist et betydelig antall punkterte glass.<br /><br />Konsekvens:<br />Værslitt overflatebehandling og begynnende nedbrytning av treverk kan gi økt fuktopptak, redusert tetthet og kortere restlevetid. Treg funksjon kan utvikle seg til vanskelig betjening dersom beslag og rammer ikke justeres og vedlikeholdes.<br /><br />Tiltak:<br />Værutsatte vinduer med tydelig avflassing bør vedlikeholdes og eventuelt repareres av tømrer/maler innen 1 2 år.<br />Tregtgående vinduer bør justeres og beslag smøres ved løpende vedlikehold. Vinduer med ukjent alder bør følges opp individuelt, særlig med hensyn til isolerglass og tetthet.<br /><br />TG  begrunnelse:<br />TG2 settes fordi enkelte vinduer har tydelig værslitasje og redusert overflatebeskyttelse, samt noe redusert funksjon, selv om flere vinduer er dokumentert utskiftet i perioden 2000 2004.<br /><br />Ytterdører<br />Det er påvist at enkelte dører er vanskelig å åpne og lukke. <br />Konsekvens/tiltak: Dører må justeres for å sikre normal funksjon. Ytterdørene er av ulik alder og utførelse. Det ble ikke observert råte eller større skader i dørblad eller karmer. Ved funksjonsprøving var låsemekanismen på døren til boenhet H0102 treg og vanskelig å låse opp. De øvrige kontrollerte dørene fremstod uten vesentlig funksjonssvikt. Det er ellers registrert noe værslitasje på enkelte dører og karmer.<br /><br />Konsekvens:<br />Treg eller mangelfull låsemekanisme kan gi redusert brukervennlighet og i verste fall funksjonssvikt dersom låsen utvikler seg videre. Værslitasje kan over tid gi økt fuktopptak og behov for vedlikehold.<br /><br />Tiltak:<br />Låsekasse, sylinder og beslag på døren til H0102 bør kontrolleres, justeres og eventuelt skiftes av låsesmed eller egnet fagperson innen 1 2 år, tidligere dersom funksjonen forverres. Øvrige ytterdører bør vedlikeholdes etter behov med kontroll av overflatebehandling, tetningslister, hengsler og beslag.<br /><br />TG2:<br />TG2 settes fordi det er påvist funksjonsavvik på låsemekanismen til ytterdøren for H0102, samtidig som enkelte dører har alders- og værslitasje.<br /><br />Overflater - gulv<br />Det er påvist riss/sprekker i overflater. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. <br />Konsekvens/tiltak: Riss og sprekker kan skyldes bevegelser eller slitasje, med risiko for videre utvikling og underliggende skader. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Det anbefales å vedlikeholde, reparere eller fornye overflater etter behov. Gulvoverflatene består hovedsakelig av laminat og gulvbelegg. Mottatt dokumentasjon viser at enkelte gulvoverflater er fornyet i ulike perioder, blant annet gulvarbeider i 2011 og ved innvendige arbeider i 2018. Ved befaring er det registrert lokale åpninger i skjøter mellom gulvbord/laminat, enkelte hakk og merker samt slitasje på eldre gulvbelegg. Enkelte overganger mellom rom har også åpne eller mindre pene avslutninger. Det er ikke ved den visuelle kontrollen påvist sopp-/muggsoppvekst eller sikre tegn til fuktskadet bakenforliggende konstruksjon.<br /><br />Konsekvens:<br />Åpne skjøter og lokale skader reduserer overflatenes estetiske og bruksmessige kvalitet. Dersom skjøter utvikler seg videre, kan gulvmaterialet få økt bevegelse og ytterligere slitasje. Registrerte skjevheter i etasjeskillene kan også bidra til bevegelser i enkelte gulvoverflater.<br /><br />Tiltak:<br />Lokale skader og åpne skjøter bør utbedres ved normalt vedlikehold eller ved senere oppgradering av gulvene. Områder med videre utvikling av åpninger eller deformasjoner bør følges opp.<br /><br />TG &#43; begrunnelse:<br />TG2 settes da det er registrert tydelige åpne skjøter, slitasje og lokale skader utover ordinær kosmetisk bruksslitasje.<br /><br />Overflater - vegger og himlinger<br />Det er påvist riss/sprekker i overflater. Overflater har en del slitasjegrad utover det en kan forvente. <br />Konsekvens/tiltak: Riss og sprekker kan skyldes bevegelser eller slitasje, med risiko for videre utvikling og underliggende skader. Unormal slitasje kan føre til redusert funksjon og levetid på overflater. Vegger og himlinger har malte plateflater, panel og enkelte eldre dekor-/platehimlinger. Flere overflater er ifølge mottatt dokumentasjon oppgradert ved innvendige arbeider, blant annet i 2018. Ved befaring er det registrert lokale riss og sprekker i vegg- og himlingsflater, særlig ved plateskjøter, hjørner og overgang mellom ulike konstruksjonsdeler. Enkelte steder er det synlige skjøter, ujevnheter og mindre deformasjoner i overflatene. Det er ikke påvist sikre tegn til aktiv fuktskade, svelling som følge av fukt eller sopp-/muggsoppvekst.<br /><br />Konsekvens:<br />Riss og åpne skjøter er i hovedsak et overflateavvik, men kan komme tilbake etter kosmetisk utbedring dersom det forekommer bevegelser i underlaget. Registrerte skjevheter i bygningen kan være en medvirkende årsak, uten at dette er dokumentert.<br /><br />Tiltak:<br />Lokale riss og skjøter kan sparkles, fuges og overflatebehandles ved normalt vedlikehold. Områdene bør observeres. Dersom riss øker i bredde eller omfang, bør bakenforliggende konstruksjon vurderes nærmere.<br /><br />TG  begrunnelse:<br />TG2 settes på grunn av registrerte riss, sprekker, åpne skjøter og lokale overflatedeformasjoner.<br /><br />1 Etasje H0101 - Bad  - Dokumentasjon for våtrom<br />Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Fremlagt dokumentasjon for vanntette sjikt tilfredsstiller ikke kravene i gjeldene forskrift og standard (NS3600 A.2.1.9.1 alternativ1 1, 2, 3 og 4). Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. <br />Konsekvens/tiltak: Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Dokumentasjon som ikke tilfredsstiller kravene i gjeldene forskrift og standard gjør at man ikke kan vite om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Dette gir en økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det anbefales å undersøke oppbygningen nærmere for å avklare om diffusjonssperre er korrekt utført. Dersom dette ikke kan verifiseres eller er mangelfullt, bør det vurderes tiltak for å sikre tilstrekkelig fuktsikring i henhold til gjeldende anbefalinger. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser utførelse av våtrommets vanntette sjikt i form av ferdigattest der dette er relevant, BVN-/tilsvarende dokumentasjon, dokumentert vanntest eller foto av skjulte detaljer ved sluk, gjennomføringer, terskel og overgang gulv/vegg. Det foreligger heller ikke dokumentasjon på diffusjonstetting ved gjennomføringer mot kald sone.<br /><br />Konsekvens: Manglende dokumentasjon gir usikkerhet om hvordan skjulte tettesjikt og diffusjonssperre er utført, og om løsningene tilfredsstiller kravene som gjaldt ved utførelsen.<br /><br />Tiltak: Dokumentasjon bør fremskaffes dersom den finnes hos eier, tidligere utførende eller i byggesaksarkiv. Hvis slik dokumentasjon ikke finnes, må våtrommet vurderes ut fra alder, synlige forhold og øvrige undersøkelser.<br /><br />TG2: TG2 settes fordi utførelsen av vanntett sjikt og diffusjonstetting ikke er dokumentert i samsvar med kravene i NS 3600.<br /><br />1 Etasje H0101 - Bad  - Overflater, vegger og himling<br />Det er påvist tegn til fuktskader i overflater. Det er tegn på fuktskader nederst på våtromsplater. Det er tegn på fuktskader i skjøter på våtromsplater. Våtromsplater er ikke montert fagmessig. <br />Konsekvens/tiltak: Det anbefales å kartlegge omfang og årsak til fuktskaden ved nærmere undersøkelser. Skadde overflater bør utbedres eller skiftes ut, og fuktkilden må identifiseres og utbedres for å hindre videre skade. Arbeidet bør utføres av kvalifisert fagperson. Dersom det ikke gjøres tiltak vil fuktopptaket i platene føre til oppsvelling og utett tettesjikt med fare for videre fuktskade i tilstøtende konstruksjoner. Tegn på fuktskader nederst på våtromsplater gir risiko for at fukt kan ha trengt inn bak eller i konstruksjonen. Dette kan føre til videre utvikling av mugg og råte, svekket konstruksjon og dårlig inneklima. Tegn på fuktskader i skjøter på våtromsplater gir risiko for at fukt kan ha trengt inn bak eller i konstruksjonen. Dette kan føre til videre utvikling av mugg og råte, svekket konstruksjon og dårlig inneklima. Dersom våtromsplatene ikke er montert fagmessig, kan dette medføre utettheter som øker risikoen for fuktinntrengning bak platene. Over tid kan dette føre til oppfukting av tilstøtende konstruksjoner, noe som kan resultere i råteskader, muggvekst og eventuelle lekkasjer. Vegger er kledd med eldre våtromsplater fra ca. 1999. Det er registrert åpne/alderspåvirkede skjøter og enkelte utsatte platekanter, spesielt i nedre del og ved enkelte vertikale skjøter. Det ses lokal misfarging, men ingen sikre tegn til råte, aktiv fuktskade eller muggsopp. Himlingen har platekledning uten tydelige fuktskader.<br /><br />Konsekvens: Åpne og aldrende skjøter kan redusere veggenes evne til å motstå vannbelastning. Ved videre bruk kan vann trenge inn bak platene og gi fuktskader i skjulte konstruksjoner.<br /><br />Tiltak: Skjøter, nedkanter og avslutninger bør vurderes nærmere og utbedres av fagkyndig. På grunn av våtrommets alder bør oppgradering av veggoverflatene sees i sammenheng med øvrig rehabilitering av våtrommet.<br /><br />TG2 settes på grunn av høy alder, åpne/alderspåvirkede skjøter og utsatte platekanter som gir økt risiko for vanninntrengning, uten at det er konstatert aktiv fuktskade.<br /><br />1 Etasje H0101 - Bad  - Sanitærutstyr og innredning<br />Det er påvist skader, svelling eller lignende på innredning. <br />Konsekvens/tiltak: Skader eller svelling på innredning indikerer fuktpåvirkning og kan føre til redusert funksjon, videre nedbrytning av materialer og risiko for muggdannelse. ervant, toalett og dusjkabinett fremstår med aldersrelatert slitasje, men uten synlige sprekker, lekkasjer eller vesentlig funksjonssvikt. Baderomsinnredningen har lokale skader og avskalling i overflatebelegget, slik at trebasert platemateriale er eksponert.<br /><br />Konsekvens: Skadet overflate på innredningen reduserer motstanden mot fukt og kan over tid føre til svelling og ytterligere nedbrytning dersom området utsettes for vann.<br /><br />Tiltak: Skadet innredning bør repareres eller skiftes ved behov. Eksponerte platekanter bør beskyttes mot fukt inntil utskifting.<br /><br />TG2 settes fordi baderomsinnredningen har synlige skader utover normal slitasje, med eksponert fuktømfintlig platemateriale.<br /><br />1 Etasje H0101 - Bad  - Ventilasjon<br />Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. <br />Konsekvens/tiltak: Et avtrekkssystem som ikke fungerer tilfredsstillende kan føre til utilstrekkelig fjerning av fukt og forurenset luft. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst, dårlig inneklima og fuktskader. Det anbefales å kontrollere og utbedre avtrekkssystemet slik at det oppnår tilstrekkelig kapasitet og funksjon. Dette kan innebære rensing, justering eller utskifting av vifte og kanaler. Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. Våtrommet har ventil i vegg og avtrekksventil i himling. Avtrekksventilener i følge tilknyttet nyere ventilasjonsanlegg. Ved befaringen var ventilasjonsanleggene avslått og ventiler/spjeld stengt. Avtrekk og tilluft kunne derfor ikke funksjonsprøves eller verifiseres.<br /><br />Konsekvens: Manglende eller utilstrekkelig ventilasjon kan gi økt fuktbelastning i rommet og over tid øke risikoen for kondens og fuktrelaterte skader.<br /><br />Tiltak: Ventilasjonsanlegget bør settes i normal drift, ventiler åpnes og funksjon på avtrekk og tilluft kontrolleres. Ved manglende funksjon bør anlegget undersøkes og justeres av ventilasjonskyndig.<br /><br />TG2 settes fordi tilfredsstillende ventilasjon ikke kunne verifiseres ved befaringen, og fordi ventilene var stengt og anlegget ikke var i drift. Det er ikke påvist at selve ventilasjonsanlegget er defekt.<br /><br />1 Etasje H0102 - Bad  - Dokumentasjon for våtrom<br />Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Fremlagt dokumentasjon for vanntette sjikt tilfredsstiller ikke kravene i gjeldene forskrift og standard (NS3600 A.2.1.9.1 alternativ1 1, 2, 3 og 4). Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. <br />Konsekvens/tiltak: Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Dokumentasjon som ikke tilfredsstiller kravene i gjeldene forskrift og standard gjør at man ikke kan vite om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Dette gir en økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på utførelse av vanntett sjikt, membran eller øvrig våtromsoppbygging for bad H0201. Etableringsår er ukjent, og utførelsen kan derfor ikke dokumenteres opp mot kravene som gjaldt ved etableringstidspunktet.<br /><br />Konsekvens/avvik: Manglende dokumentasjon medfører usikkerhet om hvordan vanntett sjikt, overganger, gjennomføringer og eventuell diffusjonssperre mot kald sone er utført. Dette reduserer sikkerheten i vurderingen av våtrommets forventede tettefunksjon og restlevetid.<br /><br />Tiltak: Dersom dokumentasjon finnes, bør denne fremskaffes og knyttes til våtrommet. Ved senere oppgradering bør komplett dokumentasjon på oppbygging og vanntett sjikt sikres.<br /><br />TG2 settes fordi dokumentasjon på vanntett sjikt og våtromsoppbygging mangler, noe som gir vesentlig usikkerhet om utførelse og tettefunksjon.<br /><br />1 Etasje H0102 - Bad  - Overflater gulv<br />Det er påvist avvik i fallforhold til sluk i forhold til krav i forskrift på befaringstidspunktet. <br />Konsekvens/tiltak: Et bad med manglende/redusert fall til sluk blir mindre funksjonelt og sikkert for brukeren. Dette kan medføre stående vann på gulvet, vann som ikke ledes effektivt til sluket, økt risiko for at vann renner ut av rommet og redusert sklisikkerhet på gulvet. Fall er kontrollert med digitalt vater og målt til ca. 4 mm/m i retning sluk. Det er dermed positivt fall, men fallforholdet er svakere enn dagens referansenivå for våtrom. Det er ikke registrert motfall eller sikre tegn til fukt-, råte- eller soppskader i gulvoverflaten. Det er heller ikke observert vesentlige rifter eller åpne skader i vinylbelegget.<br /><br />Konsekvens: Begrenset fall gir redusert sikkerhet for rask avrenning ved vannsøl eller lekkasje. Ved større vannmengder kan vann bli liggende lenger på gulvet og belaste skjøter, overganger og terskelområde mer enn ved tilfredsstillende fall.<br /><br />Tiltak: Fallforholdet bør tas med ved planlegging av fremtidig oppgradering av våtrommet. Det anbefales ikke nødvendigvis et isolert inngrep i eksisterende vinylgulv dersom belegget ellers er tett og rommet fungerer, men fall bør etableres i samsvar med gjeldende anbefalinger ved rehabilitering.<br /><br />TG2 settes fordi det er målt kun ca. 4 mm/m fall mot sluk, som er svakere enn dagens referansenivå.<br /><br />1 Etasje H0102 - Bad  - Vanntett sjikt, membran og sluk<br />Sluk har begrenset mulighet for inspeksjon og rengjøring, og er av den grunn ufullstendig undersøkt. Det er symptomer på at vanntett sjikt ikke tilfredsstiller dagens forventninger til tettefunksjon. <br />Konsekvens/tiltak: Når sluket har begrenset tilgang, er det vanskelig å rengjøre sluket og å inspisere den for å oppdage skader i membranen/fuger rundt sluket, som er avgjørende for å forhindre lekkasjer. Symptomer på at vanntett sjikt ikke tilfredsstiller dagens krav kan innebære redusert tetthet og økt risiko for fuktinntrengning. Dette kan føre til skjulte fuktskader, muggvekst og nedbrytning av konstruksjonen over tid. Våtrommet har eldre og delvis udokumenterte løsninger for tettesjikt. Det er våtromsvinyl på gulv og vanntett overflate i dusjsonen, men øvrige våtsoner, blant annet ved servant/innredning, fremstår ikke med tilsvarende dokumentert vanntett løsning. Det er ikke påvist aktiv lekkasje eller fuktskade ved befaringen, men løsningens alder og manglende dokumentasjon gir økt usikkerhet og risiko.<br /><br />Konsekvens:<br />Manglende dokumentasjon gjør det usikkert hvordan tettesjikt, overganger, skjøter og tilslutninger er utført. I områder som utsettes for vannsøl kan mangelfull eller svekket tetting over tid medføre fuktinntrengning og skade i bakenforliggende konstruksjoner. Risikoen øker også som følge av at våtrommet har eldre løsninger og begrenset dokumentert utførelse etter dagens forventninger.<br /><br />Tiltak:<br />Dokumentasjon på utførelse av våtrommet, herunder tettesjikt/membran, overgang mot sluk og løsninger i våtsoner, bør etterspørres fra eier. Dersom tilfredsstillende dokumentasjon ikke kan fremlegges, anbefales videre oppfølging ved framtidig rehabilitering og oppgradering til dokumentert våtromsløsning utført av kvalifisert fagforetak.<br /><br /><br />TG2 settes fordi våtrommet har eldre og delvis udokumenterte vanntette løsninger, og enkelte våtsoner fremstår ikke med samme dokumenterte beskyttelse som dusjsonen. Det er ikke påvist aktiv skade, men alder, manglende dokumentasjon og usikkerhet rundt tettefunksjonen gir økt risiko for framtidige fuktskader.<br /><br />1 Etasje H0102 - Bad  - Ventilasjon<br />Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. <br />Konsekvens/tiltak: Manglende tilluftsventilering i våtrommet kan føre til dårlig luftsirkulasjon og høy luftfuktighet. Dette øker risikoen for kondens, muggvekst og fuktskader over tid. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. <br /><br />2 Etasje H0201 - Bad  - Dokumentasjon for våtrom<br />Det foreligger ikke dokumentert utførelse av vanntett sjikt. Det foreligge ikke godkjent dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone. Diffusjonssperre mot kald sone er en fuktsperre som hindrer at varm, fuktig luft fra våtrom trenger inn i kalde konstruksjoner og gir kondens og skader. <br />Konsekvens/tiltak: Uten dokumentasjon vet man ikke om membran er korrekt utført eller om sluk, overganger og gjennomføringer er tette. Manglende dokumentasjon gir derfor økt risiko for skjulte fuktskader, selv om det ikke er synlige tegn i dag. Skader kan utvikle seg og bli omfattende før de oppdages. Manglende dokumentasjon på diffusjonssperre mot kald sone gir usikkerhet om konstruksjonens evne til å hindre fukttransport. Dette kan føre til kondens i konstruksjonen og økt risiko for skjulte fuktskader og muggvekst. Våtrommet fremstår visuelt som oppusset/modernisert, men det er ikke fremlagt dokumentasjon som viser tidspunkt for utførelsen eller hvordan vanntett sjikt, tilslutninger, gjennomføringer og øvrig våtromsoppbygging er utført. Det foreligger heller ikke dokumentasjon som gjør det mulig å kontrollere eventuell diffusjonssperre mot kald sone der dette er relevant.<br /><br />Konsekvens:<br />Manglende dokumentasjon medfører at utførelsesmåte, materialvalg og fagmessig utførelse av skjulte fuktsikrende sjikt ikke kan verifiseres. Dette gir økt usikkerhet om våtrommets forventede tettefunksjon og restlevetid, selv om synlige overflater kan fremstå uten vesentlige skader.<br /><br />Tiltak:<br />Dokumentasjon på rehabiliteringen bør etterspørres fra eier, herunder årstall, utførende foretak, dokumentasjon på membran/tettesjikt, sluktilslutning, rørgjennomføringer og eventuell diffusjonssperre mot kald sone. Dersom dokumentasjon ikke kan fremskaffes, må videre vurdering baseres på synlige forhold og våtrommets øvrige registrerte avvik.<br /><br /><br />TG2 settes fordi dokumentasjon på våtrommets tettesjikt og skjulte oppbygging mangler. Dette gir vesentlig usikkerhet om utførelse og fuktsikkerhet, selv om det ikke er påvist skade ved den visuelle kontrollen.<br /><br />2 Etasje H0201 - Bad  - Ventilasjon<br />Det etablerte avtrekkssystemet fungerer ikke tilfredsstillende. Våtrommet mangler tilluftsventilering. For at ventilasjonen skal fungere, må luft både trekkes ut (avtrekk) og slippes inn (tilluft). Hvis det mangler tilluft, får ikke luften sirkulert skikkelig. <br />Konsekvens/tiltak: Det anbefales å kontrollere og utbedre avtrekkssystemet slik at det oppnår tilstrekkelig kapasitet og funksjon. Dette kan innebære rensing, justering eller utskifting av vifte og kanaler. Det anbefales å etablere tilfredsstillende tilluft, for eksempel ved spalte under dør eller ventil i dør/vegg. Dette vil bidra til bedre ventilasjon og redusere fuktbelastningen i rommet. Våtrommet har veggventil samt ventil til mekanisk ventilasjonsanlegg. Ventilasjonsanlegget var avslått ved befaringen, og ventilen til anlegget var stengt. Avtrekksfunksjon og eventuell forsert ventilasjon lot seg derfor ikke funksjonsteste.<br /><br />Konsekvens:<br />Manglende eller utilstrekkelig ventilasjon kan føre til høy luftfuktighet og kondensbelastning, og over tid øke risikoen for fuktrelaterte skader på overflater og konstruksjoner.<br /><br />Tiltak:<br />Ventilasjonsanlegget bør settes i normal drift og avtrekksfunksjon i våtrommet kontrolleres av fagkyndig. Ventiler skal holdes åpne og luftmengder bør kontrolleres dersom det er tvil om kapasiteten.<br /><br />TG2   begrunnelse:<br />TG2 settes fordi den mekaniske ventilasjonen ikke var i drift ved befaringen og våtrommets avtrekksfunksjon derfor ikke kunne dokumenteres som tilfredsstillende.<br /><br />Innvendige vannledninger<br />Kobberrør med loddede, klemte eller andre type skjøter eldre enn 33 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. <br />Konsekvens/tiltak: Eldre kobberrør med skjøter har økt risiko for lekkasjer og svikt i koblinger, med fare for vannskader. Det anbefales å følge med på tilstanden. Det kan bli behov for utskifting av rørsystemet for å sikre videre funksjon og redusere risiko for skader. I forbindelse med oppgradering av våtrom vil det være naturlig med utskiftning av rør. Det er synlige eldre kobberrør i kjeller samt kobberrør på bad med korrosjon/irring. Rørene på badet vurderes å kunne være fra oppføringen av tilbygget, og deler av røropplegget vurderes derfor å være eldre enn 33 år. Det er også nyere rørstrekk og utskiftede deler. Det er registrert flere synlige innvendige vannledninger med varierende og stedvis lite fagmessig preg. Enkelte rørstrekk ligger løst eller har begrenset innfesting, og flere føringer er lagt åpent langs gulv og vegger. Tilkoblinger og rørføringer fremstår enkelte steder som provisoriske eller uoversiktlige.<br /><br />Konsekvens:<br />Eldre kobberrør og synlig korrosjon gir økt risiko for lekkasje og redusert gjenværende levetid, selv om anlegget fungerer ved befaring. Mangelfull innfesting og utsatte rørføringer kan medføre bevegelse i rør og koblinger, økt risiko for mekanisk skade og senere lekkasje. Åpne og uoversiktlige løsninger kan også gjøre kontroll og vedlikehold vanskeligere.<br /><br />Tiltak:<br />Eldre og korroderte kobberrør bør vurderes av rørlegger, og utskifting bør påregnes etter behov eller i forbindelse med fremtidig rehabilitering.<br />Innvendige vannledninger bør gjennomgås av kvalifisert rørlegger. Løse og utsatte strekk bør festes og sikres, og tilkoblinger og gjennomføringer bør kontrolleres med hensyn til fagmessig utførelse og lekkasjerisiko<br /><br /><br />TG2 settes fordi deler av kobberanlegget vurderes å ha høy alder og enkelte rør har synlig korrosjon, som gir økt risiko for fremtidig lekkasje. Det er registrert flere rørføringer med mangelfull innfesting og lite ryddig utførelse, noe som øker risikoen for mekanisk skade og lekkasje, selv om aktiv lekkasje ikke er påvist.<br /><br />Innvendige avløpsrør<br />Avløpsanlegget består av eldre støpejerns-/metallrør kombinert med nyere svarte og grå plastrør. Det er flere overganger mellom gammelt og nytt røropplegg. Eldre støpejernsdeler i kjeller har betydelig overflaterus. <br />Konsekvens/tiltak: Konsekvens:<br />Eldre støpejernsrør med korrosjon har økt risiko for innvendig avleiring, redusert kapasitet og fremtidig lekkasje. Nyere plastledninger reduserer risikoen på de utskiftede strekningene. Tilstanden på skjulte og eldre deler av anlegget kan ikke fastslås fullt ut ved visuell kontroll.<br /><br />Tiltak:<br />Eldre korroderte støpejernsdeler bør vurderes av rørlegger og utskifting bør påregnes ved tegn til lekkasje, redusert kapasitet eller i forbindelse med annen rehabilitering.<br />Stakepunkter bør holdes tilgjengelige og anlegget følges opp ved normal drift. TG2 settes fordi deler av avløpsanlegget har høy alder og eldre støpejernsrør har tydelig korrosjon, selv om det ikke er registrert aktiv lekkasje eller funksjonssvikt ved befaringen.<br /><br />Ventilasjon<br />Det er påvist mangelfull ventilasjon fra balansert ventilasjonsanlegg på ett eller flere rom i boligen. <br />Konsekvens/tiltak: Mangelfull ventilasjon kan føre til dårlig inneklima, opphopning av fukt og risiko for mugg- og kondensproblemer. Boligen har tre balanserte ventilasjonsanlegg, opplyst etablert i forbindelse med støydempende tiltak. Ved befaringen var alle ventilasjonsanleggene satt ut av drift, og flere tillufts-/avtrekksventiler var stengt. Anleggenes funksjon, luftmengder og eventuell forsert drift kunne derfor ikke verifiseres. Filtertilstand og anleggenes alder er ikke dokumentert kontrollert.<br /><br />Konsekvens:<br />Når ventilasjonsanlegg og ventiler ikke er i bruk, reduseres luftutskiftingen i boligen. Dette kan føre til høyere luftfuktighet, kondens, lukt og dårligere inneklima, og kan over tid øke risikoen for fuktrelaterte skader.<br /><br />Tiltak:<br />Ventilasjonsanleggene bør settes i drift og kontrolleres snarlig.<br />Ventilasjonsfirma bør kontrollere funksjon, luftmengder, innregulering, filtertilstand og årsaken til at anleggene er satt ut av drift. Eventuelle stengte ventiler bør åpnes og systemet innreguleres i samsvar med prosjektert bruk.<br /><br /><br />TG2 settes fordi boligens balanserte ventilasjonsanlegg ikke var i drift ved befaringen og ventiler var stengt. Normal ventilasjonsfunksjon kunne dermed ikke dokumenteres, og forholdet gir økt risiko for utilstrekkelig luftutskifting og redusert inneklima.<br /><br />Varmtvannsbereder i H0101<br />Varmtvannstanken er over 20 år og har derfor usikker fremtidig funksjon. <br />Konsekvens/tiltak: Eldre varmtvannstank har økt risiko for svikt og lekkasjer, med fare for vannskader og redusert driftssikkerhet. Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå. Varmtvannsbereder av eldre type er montert høyt på vegg på plassbygget treunderlag. Bereder og tilhørende rør-/ventilopplegg fremstår med betydelig alder. Det ble ved visuell kontroll ikke registrert tydelige tegn til lekkasje ved tilgjengelige rørkoblinger eller synlig skade på selve tanken. Understøttelsen fremstår uten synlig deformasjon eller svikt. Produksjonsår er ikke dokumentert, men berederen vurderes ut fra utførelse og utseende å være eldre enn 20 år. <br /><br />Konsekvens:<br />Høy alder medfører økt risiko for lekkasje og teknisk svikt, og forventet gjenværende brukstid må anses som begrenset. Svikt i bereder eller tilkoblinger kan medføre vannskade.<br /><br />Tiltak:<br />Det anbefales å planlegge utskifting av berederen. Ved utskifting bør rørlegger samtidig kontrollere sikkerhetsventil, rørtilkoblinger, understøttelse og avrenningsløsning. <br /><br />TG2 settes fordi berederen fremstår som eldre enn 20 år og dermed har økt usikkerhet knyttet til gjenværende levetid og fremtidig funksjon.<br /><br />Varmtvannsbereder i H0201<br />Det er ikke påvist tilfredsstillende avrenning eller annen kompenserende løsning fra varmtvannstank. <br />Konsekvens/tiltak: Det bør etableres tilfredsstillende avrenning eller lekkasjesikring ved varmtvannstank. Varmtvannsbereder av typen Høiax Express 140 er montert i skap på soverom. Berederen fremstår som relativt nyere, og det ble ikke registrert synlige lekkasjer eller skader på selve tanken eller tilgjengelige rørkoblinger. Berederen er elektrisk tilkoblet med støpsel og har oppgitt effekt på ca. 2 kW. Rommet har ikke gulvsluk. Avløp fra sikkerhetsventil/overløp er utført med fleksibel grønn slange, tilsvarende hageslange, som er ført videre til avløpsopplegget ved kjøkkenbenken.<br /><br />Konsekvens:<br />Plassering i rom uten gulvsluk medfører økt konsekvens ved lekkasje fra tank eller rørkoblinger. Den registrerte avrenningsløsningen fremstår som provisorisk og lite robust, og det er usikkerhet knyttet til om vann fra sikkerhetsventil vil bli sikkert og varig ledet til egnet avløp. Løsningen gir heller ingen sikring mot lekkasje fra selve berederen eller øvrige koblinger.<br /><br />Tiltak:<br />Det anbefales at autorisert rørlegger kontrollerer og etablerer en varig og fagmessig løsning for avrenning fra sikkerhetsventilen. Det bør samtidig vurderes lekkasjesikring av berederen, for eksempel egnet oppsamlings-/avrenningsløsning eller annen automatisk lekkasjesikring tilpasset plasseringen i rom uten sluk.<br /><br /><br />TG2 settes fordi berederen er plassert i rom uten gulvsluk, og avrenningen fra sikkerhetsventilen er utført med en fleksibel hageslange til kjøkkenavløp. Løsningen gir økt risiko for vannskade ved svikt eller lekkasje, selv om det ikke ble registrert aktiv lekkasje ved befaringen.<br /><br />Terrengforhold<br />Det er ikke tilstrekkelig fall ut fra grunnmuren og dermed muligheter for vannansamlinger ved muren. <br />Konsekvens/tiltak: Dårlig fall kan føre til vannansamlinger mot grunnmuren, med økt risiko for fuktinntrenging og skader på konstruksjonen. Det anbefales å etablere fall bort fra bygningen og sikre god bortledning av vann fra grunnmuren. Eiendommen er i kommunalt plangrunnlag registrert innenfor hensynssone H310_2   aktsomhet kvikkleire og H320_3   overvann, plan-ID 20210007. Det er også registrert at eiendommen ligger i aktsomhetsområde for kvikkleireskred. Ved visuell kontroll fremstår terrenget flere steder relativt flatt og med begrenset fall bort fra grunnmuren. Det ble ikke opplyst eller observert stående vann på befaringstidspunktet.<br /><br />Konsekvens:<br />Mangelfull terrengavrenning kan føre til økt vannbelastning mot grunnmur og bidra til fuktinntrengning i kjeller. Aktsomhets- og hensynssonene viser at området kan være utsatt for overvann og grunnforhold som krever særskilt vurdering ved terrenginngrep eller større byggearbeider, men dokumenterer ikke alene en konkret skade eller skredfare på eiendommen.<br /><br />Tiltak:<br />Terrenget bør justeres slik at overflatevann ledes bort fra bygningen. Ved større terrengarbeider, fundamentarbeider eller andre inngrep i grunnen bør forhold knyttet til kvikkleire og overvann avklares mot gjeldende plangrunnlag og eventuelt vurderes av geoteknisk fagkyndig.<br /><br />TG2:<br />TG2 settes på grunn av mangelfullt fall bort fra grunnmuren og registrerte hensynssoner for overvann/kvikkleire, som samlet gir økt risiko og behov for oppfølging.<br /><br />TG3<br />Etasjeskiller og bærende konstruksjoner<br />Det er registrert merkbare nedbøyninger/skjevheter. Det er målt lokal høydeforskjell som er større enn 15 mm. Det er målt total høydeforskjell &gt; 30 mm. <br />Konsekvens/tiltak: Merkbare nedbøyninger eller skjevheter kan tyde på svekkelser eller belastninger i konstruksjonen. Dersom forholdet utvikler seg videre, kan det føre til økte deformasjoner, sprekkdannelser eller redusert funksjon og stabilitet. Dette kan indikere ujevnheter, deformasjoner eller bevegelser i konstruksjonen, og kan påvirke både funksjon, komfort og overflateutførelse. Dette kan indikere setninger, deformasjoner eller skjevheter i konstruksjonen. Forholdet kan påvirke funksjon, komfort og i enkelte tilfeller være tegn på underliggende konstruksjonsmessige forhold. Det anbefales å undersøke årsak og omfang nærmere for å avklare om høydeforskjellen skyldes naturlige bevegelser eller forhold som krever utbedring. Ved tegn til videre bevegelser eller konstruksjonssvikt bør forholdet vurderes av bygningssakkyndig eller rådgivende ingeniør. Det er målt høydeforskjell på ca. 40 mm i stue/kjøkken i H0101. I H0102 er det målt ca. 45 mm på kjøkken og ca. 20 mm i stue. I H0201 er det målt ca. 40 mm på kjøkken og opptil ca. 60 mm i gang. Mottatt dokumentasjon viser at bygningen har gjennomgått flere om- og tilbygninger, blant annet i 1999, 2000, 2013 og 2018. Det er derfor ikke grunnlag for å fastslå om skjevhetene skyldes opprinnelige deformasjoner, senere ombygginger, setninger eller kombinasjon av flere forhold.<br /><br />Konsekvens:<br />Høydeforskjellene er vesentlige og kan påvirke gulvfunksjon, møblering, dører og øvrige bygningsdeler. Målingene gir også usikkerhet rundt bakenforliggende årsak og om deformasjonene er stabile.<br /><br />Tiltak:<br />Bygningskyndig/tømrer eller konstruksjonsingeniør bør foreta nærmere vurdering av etasjeskiller og bæresystem innen 1 2 år. Dersom det foreligger tegn til videre bevegelse, nye riss eller økende skjevheter bør kontrollen fremskyndes. Ved behov bør nivelleringsmålinger gjentas for å dokumentere eventuell utvikling.<br /><br />TG  begrunnelse:<br />TG3 settes på grunn av målte høydeforskjeller på opptil ca. 60 mm. TG3 beskriver størrelsen på det registrerte avviket; årsaken er ikke fastslått.<br /><br />Rom under terreng (kjeller, underetasje, sokkeletasje)<br />Det er påvist synlig fuktighet på mur/gulv i kjeller. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging i kjellergulv. Det er påvist indikasjoner på noe fuktgjennomtrenging inn i kjellermur. Det er påvist fuktskjolder/fuktskader på overflater i underetasje/kjeller. Det er påvist skader på overflate som riss og sprekker. Det er påvist symptom på setninger (skråriss). Det er påvist symptomer/tegn på svertesopp/muggsopp. Det er påvist konstruksjon med skaderisiko (avvik fra faglig god utførelse/oppbygging). <br />Konsekvens/tiltak: Synlig fuktighet på mur eller gulv i kjeller indikerer fuktinntrengning fra grunn eller konstruksjon. Dette kan føre til fuktskader, muggvekst, dårlig inneklima og nedbrytning av materialer. Det er viktig å undersøke årsaken til fuktinntrengningen, herunder drenering, fuktsikring og ventilasjon. Nødvendige tiltak bør gjennomføres for å redusere fuktbelastningen, og eventuelle skader må utbedres for å sikre en varig løsning. Fuktgjennomtrenging kan føre til oppfukting av gulv og tilstøtende konstruksjoner, med risiko for fuktskader og dårlig inneklima. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Fuktgjennomtrenging i kjellermur kan føre til oppfukting av vegger, med risiko for fuktskader, mugg og dårlig inneklima. Det påviste fuktnivå gir grunn til å overvåke konstruksjonen jevnlig for å se utvikling over tid, og eventuelt foreta tiltak for å unngå fuktskader. Fuktskjolder og fuktskader kan indikere fuktinntrenging, med risiko for videre skadeutvikling og dårlig inneklima. Riss og sprekker i overflater i rom under terreng kan føre til fuktinntrengning fra grunnen. Dette øker risikoen for fuktskader, muggvekst og nedbrytning av materialer. Det anbefales å undersøke omfang og årsak til sprekkene, samt vurdere behov for tetting og utbedring av overflater. Eventuelle tiltak for å hindre fuktinntrengning, som forbedret drenering eller fuktsikring, bør vurderes. Skråriss som følge av setninger kan indikere bevegelser i fundament eller konstruksjon. Dette kan føre til videre sprekkutvikling, skjevheter og i noen tilfeller svekket stabilitet. Det anbefales å undersøke årsak og omfang av setningene nærmere. Forholdet bør følges opp over tid, og ved tegn til utvikling bør nødvendige tiltak iverksettes, eventuelt etter vurdering av kvalifisert fagperson. Tegn på svertesopp eller muggsopp i rom under terreng indikerer fuktproblemer. Dette kan føre til dårlig inneklima, helseplager og videre nedbrytning av materialer. Konstruksjoner med skaderisiko i rom under terreng har økt sannsynlighet for fuktinntrenging og utvikling av fuktskader, mugg og råte over tid. Det anbefales å få vurdert konstruksjonen nærmere og gjennomføre tiltak for å redusere risikoen, herunder forbedret fuktsikring, ventilasjon eller ombygging til en mer robust løsning. Kjelleren har eldre mur-/betongkonstruksjoner mot terreng. Det er visuelt registrert omfattende fuktindikasjoner på vegger og gulv, blant annet mørke/fuktige partier, salt-/mineralutslag, misfarging og avskalling av puss. Murflatene har flere riss og sprekker, og enkelte områder har betydelig nedbrutt overflate. Det ses også mørk misfarging som kan være symptom på mikrobiell vekst. Dette er ikke verifisert ved prøvetaking. Treverk og isolasjonsmateriale forekommer lokalt i fuktutsatte områder. Det er ikke utført destruktive undersøkelser eller dokumentert fuktmåling i materialene.<br /><br />Konsekvens:<br />Forholdene viser at konstruksjonene er utsatt for vedvarende eller periodisk fuktbelastning. Dette kan gi fortsatt nedbrytning av mur og puss, korrosjon, luktproblemer og skader på treverk og andre organiske materialer. Ved eventuell mikrobiell vekst kan kjelleren også påvirke inneklimaet i boligen. Sprekkene bør ses i sammenheng med bygningens alder og øvrige registrerte skjevheter, men det foreligger ikke grunnlag for å fastslå årsaken kun ut fra visuell kontroll.<br /><br />Tiltak:<br />Fagkyndig innen fukt/bygningskonstruksjon bør snarlig"
      },
      {
        "heading": "Parkering",
        "textUnsafe": "Parkering i egen gårdsplass. Det står en eldre enkeltgarasje i gårdsplassen."
      },
      {
        "heading": "Midlertidig brukstillatelse og ferdigattest",
        "textUnsafe": "Kommunen melder at det ikke er utstedt verken brukstillatelse eller ferdigattest på noe tidspunkt. <br /><br />Det var først i 1924 at det ble krav om offentlig tillatelse før en bolig kunne tas i bruk, det kan derfor mangle ferdigattest for eldre hus enn dette.  Det er innført bestemmelser i plan- og bygningsloven som sier at ferdigattest ikke vil bli gitt for oppførte bygg som er søkt før 1. januar 1998. Det kan dermed ikke søkes om ferdigattest for slike bygg. Dette betyr ikke at ulovlig oppførte bygg blir lovlige, men bare at byggesaken ikke lenger skal avsluttes med ferdigattest. <br /><br />Det foreligger tegninger i flere omganger for eiendommen, og alle følger vedlagt salgsoppgaven. Det er registrert avvik mellom dagens planløsning/bruk og fremlagte godkjente byggemeldte tegninger. Dette gjelder<br />særlig soverom i H0201 som fremstår utvidet/endrede arealer, samt rom på loft som omtales som  hybel , hvor dagens bruk og utforming ikke fremgår tilsvarende av godkjent tegningsgrunnlag. Det er ikke fremlagt dokumentasjon som bekrefter at disse endringene er byggemeldt eller godkjent av kommunen. Lovligheten av tiltakene er derfor ikke dokumentert. <br /><br />Kjøper påtar seg risikoen både for fremtidig bruk og eventuelle pålegg relatert til dette, herunder risikoen for om bruken ikke lar seg godkjenne, og alle kostnader forbundet med dette."
      },
      {
        "heading": "Adgang til utleie",
        "textUnsafe": "Det er ikke kjent at det foreligger offentligrettslige regler som er til hinder for at hele eiendommen leies ut."
      },
      {
        "heading": "Budgivning",
        "textUnsafe": "Budgivning i forbrukerforhold <br /><br />Budgivere oppfordres til å legge inn bud elektronisk. Dette gjøres på eiendommens hjemmeside på aktiv.no, ved å bruke  Gi bud -knappen. Ved elektronisk budgivning, samtykker budgiver til elektronisk kommunikasjon. Eiendomsmegler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden og kan ikke videreformidle bud med en kortere akseptfrist enn kl. 12.00 første virkedag etter siste annonserte visning. Etter klokken 11:30 anbefaler vi akseptfrist på minimum 30 minutter. Bud bør legges inn i god tid før konkurrerende buds akseptfrist utløper. For øvrig henvises til forbrukerinformasjon om budgivning i salgsoppgaven. Oppdragsgiver er oppfordret til å ikke ta imot bud direkte fra budgiver, men å henvise budgiver videre til megler. Som kjøper vil du få forelagt kopi av budjournal. Alle bud vil bli gjort kjent for kjøper og selger i handelen. Øvrige budgivere kan be om å få en kopi av budjournal i anonymisert form.<br /><br />Budgivning utenfor forbrukerforhold <br /><br />Budgivere oppfordres til å legge inn bud elektronisk. Dette gjøres på eiendommens hjemmeside på aktiv.no, ved å bruke  Gi bud -knappen. Ved elektronisk budgivning, samtykker budgiver til elektronisk kommunikasjon. Det anbefales at hvert bud har en akseptfrist som muliggjør en forsvarlig avvikling av budrunden. Vi anbefaler minimum 30 minutter akseptfrist. Oppdragsgiver er oppfordret til å ikke ta imot bud direkte fra budgiver, men å henvise budgiver videre til megler.<br /><br />Opplysningene i salgsoppgaven er godkjent av selger. Alle interessenter oppfordres imidlertid til grundig besiktigelse av eiendommen, gjerne sammen med fagmann før bud inngis.<br /><br />Etter aksept av bud, vil eiendommens salgssum bli meddelt de som ev. måtte etterspørre denne. Eiendommens salgssum vil bli offentlig tilgjengelig ved overføring av hjemmel."
      }
    ],
    "lettingUnit": false,
    "regulations": "Grenser til reguleringsplan Områderegulering for Kreftings Gate 19 og Grønland 13, 15, 17, 21 og 23 mfl. (plan-ID 20200006), som er en områderegulering for transformasjon av Drammen Godsterminal og tilliggende arealer til et urbant bolig- og sentrumsområde med boligformål, sentrumsformål, offentlig eller privat tjenesteyting, kombinert bebyggelse og anleggsformål, samferdselsanlegg og grønnstruktur vedtatt 13.5.2025. Se vedlagte utsnitt av reguleringsplanen. Eiendommen er grensende til og kjørevei (SKV11) med fortau (SF4) samt planlagt sykkelvei med fortau i nedlagt jernbanetrasé (GAA12).  \n\nFølger kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel for Drammen kommune 2025-2037, ikrafttredelse 18.6.2025. 1018.84 m² er i kommuneplanen avsatt til Boligbebyggelse - Nåværende. Eiendommen er også omfattet av Bevaring kulturmiljø 1018.84 m², miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur 1018.84 m², Ras- og skredfare 1018.84 m² og Flomfare 476.46 m².\n\nDet er igangsatt planleggingsarbeid som berører eiendommen for Detaljregulering av transportsystem for avløpsvann med sykkelvei og turvei fra Sundland til Danserud (plan-ID 20250004) og Kommuneplanens arealdel for Drammen kommune 2027-2039 (plan-ID 20250013). For plan-ID 20250004 er status kunngjøring oppstart av plan 03.07.25 og varsel om utvidelse av planområdet 05.03.26.\n\nEiendommen er i kommuneplanen omfattet av hensynssonene Bevaring kulturmiljø for 1018.84 m², Ras- og skredfare for 1018.84 m² og Flomfare for 476.46 m².\n\nBerørte datasett:\nKulturminner - SEFRAK-bygninger, Kvikkleire, Radonutsatt område, Støysoner\n\nSe vedlagte områdeanalyse samt rubrikk for SEFRAK-registrering.",
    "externalAdId": "1309.26294",
    "propertyInfo": [
      {
        "title": "Om boligen",
        "isHtml": true,
        "content": "Innholdsrik boligeiendom med 3 godkjente enheter. Beliggende svært sentralt med gangavstand til de fleste skoler og servicetilbud. <br /><br />Opprinnelig byggeår er ca 1900, på- og ombygget flere ganger i årenes løp.  Stor hage med plen, beplantning og frukttrær. <br /><br />Eiendommen har et rehabiliteringsbehov."
      }
    ],
    "propertyType": "Bygård/Flermannsbolig",
    "advertiserRef": "1309260019",
    "electronicBid": {
      "bidUrl": "https://bud.vitecnext.no/?Installationid=MSAKTV&Estateid=251638cd-5154-4da3-bdb5-f40c0d7f802f",
      "infoUrl": "https://hjelpesenter.finn.no/hc/no/articles/203012092"
    },
    "moreInfoLinks": [
      {
        "uri": "https://aktiv.no/api/pages/redirect/quedro?estateId=1309260019&openOverlayForm=true&source=finn&intent=visning",
        "title": "Visningspåmelding"
      }
    ],
    "ownershipType": "Selveier",
    "summaryUnsafe": "Innholdsrik boligeiendom med 3 godkjente enheter. Beliggende svært sentralt med gangavstand til de fleste skoler og servicetilbud. <br /><br />Opprinnelig byggeår er ca 1900, på- og ombygget flere ganger i årenes løp.  Stor hage med plen, beplantning og frukttrær. <br /><br />Eiendommen har et rehabiliteringsbehov.",
    "prospectusView": "https://aktiv.no/prospekt?estateId=251638cd-5154-4da3-bdb5-f40c0d7f802f",
    "adViewTypeLabel": "Bolig til salgs",
    "prospectusOrder": "https://aktiv.no/prospekt?estateId=251638cd-5154-4da3-bdb5-f40c0d7f802f&openSalesStatement",
    "constructionYear": 1900,
    "thirdPartyAdvertiser": false,
    "changeOfOwnershipInsurance": false
  },
  "meta": {
    "adId": 476361294,
    "mode": "PLAY",
    "edited": "2026-09-25T14:03+02:00",
    "ownerId": 4296237,
    "version": "6.1",
    "disposed": {
      "label": "Solgt",
      "value": false,
      "occurred": "2026-09-25T14:03:00+02:00"
    },
    "occurred": "2026-09-25T14:03:31.148047056+02:00",
    "ownerUrn": "sdrn:finn:organisation:4296237",
    "schemaName": "realestate-home",
    "schemaVersion": "0.19.9"
  }
}